JOHN LENNON


Arven etter John Lennon er, som vi alle vet, langt mer enn bare The Beatles. I en drøyt ti år lang periode etter gruppens oppløsning holdt han det gående som soloartist – både med og uten Yoko Ono. Nå er tiden inne til på ny å stifte bekjentskap med soloalbumene hans, som er samlet i en overdådig boks med ny, remastet lyd. Vær så god: det er servert!Året var 1970! Det var som et musikalsk jordskjelv for de av oss som vokste opp med The Beatles: 60-tallet var borte, Beatles var borte. Gulvteppet revet vekk under beina! Mye nytt og spennende var åpenbart på gang andre steder. Men et musikalsk liv uten The Beatles, da! Vi trøstet oss dog med tanken på de fire solokarrierene som allerede så smått var i gang. Og som vi var svært spente på.

For John Lennons del hadde plateutgivelser utenom moderskipet hittil hovedsaklig dreid seg om eksperimentelle og elektroniske lydmontasjer i samarbeid med eksentriske Yoko Ono (de to giftet seg i mars 1968). Til behersket global begeistring, for å si det mildt. Under navnet Plastic Ono Band kom imidlertid den suksessrike singelen «Give peace a chance» i 1969 etterfulgt av den brutale abstinensbeskrivelsen “Cold turkey” – samt livealbumet «Live piece in Toronto 1969». Dette mens The Beatles I det minste fortsatt eksisterte i navnet. Singelen «Instant karma» kom i 1970.Men det vi ventet på var det aller første seriøse studioalbumet fra Lennons hånd. Det kom i 1970 – med navnet «John Lennon/Plastic Ono Band». Der Lennon fremsto som alt vi forventet fra den kanten: Samfunnskritisk, men selvutleverende og sylskarp – både i sanger og tekster. Gutturale skrik etter en savnet mor («Mother»), knallhardt oppgjør med falmet gudstro («God»), brutal samfunnskritikk («Working class hero») osv osv.Lennon hadde levert – og det så det holdt! Og han tok ikke foten av gasspedalen, men smalt knyttneven i asfalten så folk hoppet himmelhøyt med den sterkt politisk betente singelen «Power to the people». Og så kom neste trekk på albumfronten: Hans i ettertid kanskje høyest verdsatte LP sto for døren. «Imagine» så dagens lys i 1971 – med et tittelspor som, sammen med «Give peace a chance», på mange måter er blitt stående som selve definisjonen av Lennons fredsbudskap. Gripende og spartansk arrangert. Vakkert og rørende. Og såre enkelt. Men det var absolutt ikke albumets eneste klassiker.

Balladen «Jealous guy» er blitt innspilt av et fossevell av andre artister. Og ikke uten grunn – det er en av John Lennons mest sårbare sanger og tekster. Han hadde levert to utmerkede album rett etter oppløsningen av Beatles. Plutselig var ikke savnet like stort lengre. Selv om det var nokså brutalt for oss gamle Beatles-beundrere å høre hans nådeløse oppgjør med sin gamle kollega Paul McCartney i melodien «How do you sleep?»De fleste er i ettertid enige om at «John Lennon/Plastic Ono Band» og «Imagine» er de to viktigste albumene i Lennons karriere etter The Beatles. Men selv om en av tekstene hans hadde inneholdt tekstlinja «The dream is over», så hadde han fortsatt mye ugjort.Hans neste album, den doble «Some time in New York City», i samarbeid med gruppen Elephants Memory, er trolig hans mest omdiskuterte og tekstmessig mest kompromissløse. Den var sterkt politisk dominert og ble utstyrt med et cover som forestilte en avisforside. Han hadde skiftet hovedkvarter til nettopp byen han oppkalte albumet etter – og gikk inn i en tøff tid der. Han var en sterk kritiker av Richard Nixons administrasjon og fikk enorme problemer med immigrasjons-myndighetene. Han risikerte når som helst å bli sendt ut av USA, men bet seg fast for alt det var verdt. Det skulle ta flere år før han vant frem. Da hadde han og Yoko levd under et konstant press. Men han holdt ikke akkurat noen lav profil i sitt nyvalgte hjemland, til tross for at han stadig var i myndighetenes søkelys. Han deltok i demonstrasjoner.

Tekstene hans bar ofte venstreradikale trekk og handlet om raseopptøyer, om den britisk/irske konflikten, om fengsling av navngitte venstreradikale profiler, om kvinnesak og fengselsopprør. Full pinne i Lennons verden. En verden som imidlertid snart skulle bli enda mer turbulent – av helt andre årsaker.I 1973 ga han ut albumet «Mind games», men de midtre 70-årene hans ble preget av problemer på privaten. Samlivet med Yoko Ono var alt annet enn et rosenes leir. Ono sparket ham ut hjemmefra og sendte med ham den personlige assistenten May Pang for å holde styr på ham. Det var alt annet enn enkelt. John flyttet først til Los Angeles og var som en løs kanon – uten Yoko ble livet fylt av rabalder. Han var stadig i medias lys på grunn av fyll og bråk. Dette var perioden han senere referte til som sin «lost weekend» - en tapt helg. For ikke å si flere helger. Veldig, veldig mange…Likevel ble det musikk av det. Albumet «Walls and bridges» omfattet bl.a. et samarbeid med Elton John som ga Lennon hans første amerikanske listetopper i sangen «Whatever gets you through the night». Dessuten nådde den tapte helgen sin slutt, Yoko og John flyttet sammen igjen og fikk sønnen Sean. Etter en stormfull karriere følte Lennon nå behov for et rolig familieliv. Etter albumet «Rock ‘n’ roll» i 1975 forsvant han tilsynelatende sporløst og ofret seg helt for en lykkelig liv som familiefar. Ute i rockens verden var det nå Paul McCartney som holdt Beatles-arven levende med sin gruppe Wings. Lennon hadde fått nok.

I fem år savnet vi John Lennon. Det virket som fem evigheter. Det varte til høsten 1980. Plutselig var han der igjen – tilsynelatende like plutselig som han hadde forsvunnet. Sammen med Yoko lagde han albumet «Double fantasy». Sangen «(Just like) Starting over» ble en hit og albumet solgte utmerket. Lennon fikk sågar lyst til å turnere – et ord han knapt hadde tatt i sin munn siden The Beatles sluttet å turnere i 1966. Dessuten hadde han låter klare til oppfølgeralbumet. Som skulle hete «Milk and honey». Fremtiden så lys ut. Helt til den dagen…8. desember 1980! John Lennon og Yoko Ono kom hjem til Dakota-bygningen på Manhattan. En mann sto utenfor. Lennon kastet et blikk på ham og gjenkjente ham som en beundrer han hadde skrevet autograf til tidligere. Så smalt skuddene! Verden etterpå ble vel aldri den samme. En global sjokktilstand! Starten på 1970-tallet hadde tatt fra oss Beatles. Starten på 80-tallet hadde tatt fra oss Lennon. Drømmen var i sannhet over. Eller … var den det? Området rundt drapsstedet ble raskt fylt av folk fra alle samfunnsledd og aldre. De sang «Give peace a chance» og tenkte seg en verden uten landegrenser, eiendeler og religion. Helt i Lennons ånd…

Flere posthume utgivelser har sett dagens lys både i form av u-utgitte studio-opptak, livealbum og samleplater. Mens arvesølvet er selvsagt albumene han selv ga ut før han forlot denne verden. Nå kan dere igjen nyte alle hans soloalbum fra tiden etter bruddet med The Beatles. God fornøyelse…



Follow us on Twitter for the latest music news, stories, quizzes, playlists and our big prize music competitions

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *